Olianna

Bjønroas OLIANNA 08460/81 
Født 17.12.1980. HD-fri A
Eier: Rolf Bjørnarheim, 1482 Nittedal (6826 Byrkjelo)

Valpens navn
Navn går ofte i arv, og hvilke kunne valpen arve? Der kom en historie til hjelp. Den knytta seg til min egen dåp.
Breims-kyrkja ligger ved Breim-vatnet. I den tiden var der ikke veiforbindelse til Kandal/Mykland eller Årdal. Folk derfra måtte i båt for å komme til kyrkja. En vinterdag kunne det by på problemer, særlig for folk fra Kandal og Mykland som bodde på andre siden av vatnet.

Det var nettopp en slik kald og vindfull vinterdag at jeg skulle døpes. Tante Jenny fra Mykland skulle bære meg. Mine foreldre og faddere sto ved kyrkje-porten og venta, men båten fra Kandal kom ikke. Fra Årdal hadde en båt greid å ta seg frem i le av vinden på vatnet. Slik bar det til at Olianna Årdal overtok bærejobben til dåp og navn. Datoen var den 17.12.1926.
Den 17.12.1980 ble valpene født. Så Olianna arva navnet til min gudmor.

Apport-iver
Olianna fikk sine jakter i Vona-terrenget i Naustdal og viste der gode egenskaper som jakthund. I starten prøvde jeg å unngå at hun fikk tak i felte ryper. Det fordi hun kunne bli for heit og skade viltet. Truleg så mislikte Olianna mitt syn på saken.

Vi var i øvre Liatråmen der Olianna hadde festa stand. Kronglete småbjørk gjorde at hun måtte stå en stund før jeg nådde frem. Men Olianna beholdt roen, og på vink fikk hun en rype på vingene. Flaksen var med, så rypa datt, noe også Olianna så. Hun holdt seg likevel tilbørlig rolig og fikk all den ros hun fortjente.
Så skulle rypa hentes. Det var da det gikk galt. Med små tilfeldige steg prøvde jeg å nærme meg rypa, noe Olianna forsto. Som et rødt kulelyn var hun forbi meg, snappa rypa og fór sin veg. Lokking, trusler, ja alt ble prøvd, men rypa var hennes. Måtte jeg gi opp? Nei den tanken ble jagd. I stedet satte jeg meg rett ned og fant frem nistepakka.
Olianna var glad i mat og lot seg friste. Etter litt godprat så bytta vi en brødskive mot en rype. Det ble starten på et godt samarbeide. Olianna apporterte alltid med glede og uten å skade viltet.

Rapport
En tid hadde vi rapphøns for å gi egne og Biro Hund sine kunder trening på fugl. Treningen kunne by på problem i det hønsene ofte gjemte seg i grøfter og under gammelt gress. Løpsglade hunder fannt dem ikke igjen. Etter en tid tok fuglen ut og bort fra treningsområdet. Den ble da vanskelig å fange. I slike tilfeller var sindige Olianna grei å ha. Etter at andre hadde gitt opp, så ble hun hentet og satt i søk der vi mente hønsene lå. Nesten uten unntak fant hun fuglen, Stod der på grøftekanten og pekte med hodet mot den. Snudde det av og til mot meg. Det var som hun ville si: "Far her ligger den”. Ja, så var det å ta frem med den lang-skafta håven. Olianna forholdt seg helt rolig mens rapphønsen ble fanget, som den samarbeidsvillige og rapporterende hunden hun var.

De over nevnte egenskapene brakte Olianna videre til sine avkom og ble slik sett en verdifull avelshund.

Olianna i bratt Vestlands-natur sommeren 1985

Jaktpause ved steinbua ved Lofthusvannet. Olianna 1982

Nå må du komme, far, for her ligger det fugl, sier Olianna i 1982

Javisst var det fugl, og den leverer Olianna elegant til far.
Vona-terrenget 1982

 Til toppen