Startside
Om Bjønroa
Kontakt oss
Historikk
Om hundene
Streif
Sita
Rosita
Olianna
Hekla
Mia
Magnus
Melvin
Nivi
Pavlov
Platon
Pila
Pemira
Qvikki
Qvanta
Animalia Pavlova
Rama
Om kullene
Valpekull
Jakt og trening
Utstilling
Vi gratulerer
Nyttige lenker
Gamle Nyheter
Billedkavalkaden

Olianna


Bjønroas OLIANNA 08460/81 
Født 17.12.1980. HD-fri A
Eier: Rolf Bjørnarheim, 1482 Nittedal (6826 Byrkjelo)

9421/71
Int NSUCH Streif

68/2595
Falkerisets King

60/4523
Arrow

62/3969
Killy

3053/69
Snøhettas Stella

DK234845
Int CH Torsmark Sidi

DK295498
Nordfyns Nekoline

14784/72
Sita

9957/69
Ponto

64/4191
Trollhaugens Whisky 2

64/7902
Lorry

993/69
Sørlias Biancha

DK280027
CH Alsbjergs Mads

65/1887
Arkas Tanja


Litt om Bjønroas Olianna
På Hunderfossen 19. juni 1983 fikk Olianna følgende kritikk av Georg S. Johansen:
"Passe stor, hvit rød, meget velbygget, godt hode med mellombrune øyne. Passe store ører, korrekt bitt, god hals, rygg og bryst, velstilte ben. Med gode bevegelser, godt hårlag og gemytt.”
Olianna ble tildelt 1AK, CK og 3 BTK.
På prøvehimmelen ble Olianna ingen lysende stjerne. Men hun var en sindig og meget god jakthund, med apport og rapportegenskaper. Egenskaper som hun brakte videre til sine avkom.

Tid for valg
Alt har sin tid, har sin historie. Slik også med Olianna. Tiden for hennes foreldre, Sita og Streif, var i ferd med å renne ut. Olianna ble valgt til å føre arven og gener videre. Hvorfor? Jo, hun var annerledes enn sine søsken, ikke bare farvemessig. Men også måten hun ga uttrykk for sine følelser på, var annerledes. Olianna appellerte til mine følelser og ble valgt.

Valpens navn
Navn går ofte i arv, og hvilke kunne valpen arve? Der kom en historie til hjelp. Den knytta seg til min egen dåp.
Breims-kyrkja ligger ved Breim-vatnet. I den tiden var der ikke veiforbindelse til Kandal/Mykland eller Årdal. Folk derfra måtte i båt for å komme til kyrkja. En vinterdag kunne det by på problemer, særlig for folk fra Kandal og Mykland som bodde på andre siden av vatnet.

Det var nettopp en slik kald og vindfull vinterdag at jeg skulle døpes. Tante Jenny fra Mykland skulle bære meg. Mine foreldre og faddere sto ved kyrkje-porten og venta, men båten fra Kandal kom ikke. Fra Årdal hadde en båt greid å ta seg frem i le av vinden på vatnet. Slik bar det til at Olianna Årdal overtok bærejobben til dåp og navn. Datoen var den 17.12.1926.
Den 17.12.1980 ble valpene født. Så Olianna arva navnet til min gudmor.

Apport-iver
Olianna fikk sine jakter i Vona-terrenget i Naustdal og viste der gode egenskaper som jakthund. I starten prøvde jeg å unngå at hun fikk tak i felte ryper. Det fordi hun kunne bli for heit og skade viltet. Truleg så mislikte Olianna mitt syn på saken.

Vi var i øvre Liatråmen der Olianna hadde festa stand. Kronglete småbjørk gjorde at hun måtte stå en stund før jeg nådde frem. Men Olianna beholdt roen, og på vink fikk hun en rype på vingene. Flaksen var med, så rypa datt, noe også Olianna så. Hun holdt seg likevel tilbørlig rolig og fikk all den ros hun fortjente.
Så skulle rypa hentes. Det var da det gikk galt. Med små tilfeldige steg prøvde jeg å nærme meg rypa, noe Olianna forsto. Som et rødt kulelyn var hun forbi meg, snappa rypa og fór sin veg. Lokking, trusler, ja alt ble prøvd, men rypa var hennes. Måtte jeg gi opp? Nei den tanken ble jagd. I stedet satte jeg meg rett ned og fant frem nistepakka.
Olianna var glad i mat og lot seg friste. Etter litt godprat så bytta vi en brødskive mot en rype. Det ble starten på et godt samarbeide. Olianna apporterte alltid med glede og uten å skade viltet.

Rapport
En tid hadde vi rapphøns for å gi egne og Biro Hund sine kunder trening på fugl. Treningen kunne by på problem i det hønsene ofte gjemte seg i grøfter og under gammelt gress. Løpsglade hunder fannt dem ikke igjen. Etter en tid tok fuglen ut og bort fra treningsområdet. Den ble da vanskelig å fange. I slike tilfeller var sindige Olianna grei å ha. Etter at andre hadde gitt opp, så ble hun hentet og satt i søk der vi mente hønsene lå. Nesten uten unntak fant hun fuglen, Stod der på grøftekanten og pekte med hodet mot den. Snudde det av og til mot meg. Det var som hun ville si: "Far her ligger den”. Ja, så var det å ta frem med den lang-skafta håven. Olianna forholdt seg helt rolig mens rapphønsen ble fanget, som den samarbeidsvillige og rapporterende hunden hun var.

De over nevnte egenskapene brakte Olianna videre til sine avkom og ble slik sett en verdifull avelshund.

Utsikten i mai 2007
Rof Bjørnarheim
 

Olianna i bratt Vestlands-natur sommeren 1985
 

Jaktpause ved steinbua ved Lofthusvannet. Olianna 1982
 

Nå må du komme, far, for her ligger det fugl, sier Olianna i 1982
 

Javisst var det fugl, og den leverer Olianna elegant til far.
Vona-terrenget 1982