Q-tips

Birgit gir gode råd om trening til utstilling og jakt.

Rådene ble i utgangspunktet sendt til alle valpekjøperne i Q-kullet, men når Birgit øser av sin store erfaring, så burde det være nyttig lesing for både nye og mer erfarne jakthundeiere.

Bjønroas Platon

Utstillingstrening

Jeg vil gjerne komme med noen tips vedrørende utstillingstrening og deltagelse på utstilling.

Utstilling er en krevende konkurranse. Det er vanskelig å vinne høye premier uten mye og riktig trening. Det skal mye rutine til for unge hunder før de kan påregnes å konsentrere seg om oppgaven i ringen. Det er derfor kjempelurt å trene på forskjellige steder som f.eks. utenfor butikker og ved lekeplasser. Dere som så Qul i går (Q-treff 17), la sikkert merke til at han var voldsomt gira. Det var både betinget av manglende rutine og av at to av tispene har løpetid. Qul på sitt beste viser god forbensvinkel. I går strakk han opp til høyere enn tåspissene og ble stolpe rett.

Det er om å gjøre å finne "koseknappen" for hundene slik at vi har mulighet til å roe dem ned. Daglige små treningsøkter anbefales, og det hjelper svært med noen få minutter, f.eks. i forbindelse med lufting. Start med å stille opp, løp så litt rundt og påse at hunden strekker godt ut i travet og avslutt med å stille opp. Det er veldig bra hvis man kan strekke hundens tålmodighet i forhold til å stå oppstilt. Se på tenner, stryk hunden over ryggen og kjenn utover hele halen, slik at dette blir en hverdagslig sak når dere kommer i utstillingsringen. Det er nyttig å få forskjellige mennesker til å se på tenner og kjenne på haler. På hannhundene kommer dommeren også til å kjenne etter at testiklene er på plass.

I utstillingsringen bedømmes først hannhundene og så tispene. Hver klasse dømmes for seg. Man starter med junior. Alle hundene i klassen skal først inn samtidig til en mønstring.

Man stiller opp i nummerrekkefølge, og dommeren går rundt og danner seg et inntrykk av hver hund. Så løper alle rundt. Deretter bedømmes hundene enkeltvis i katalogrekkefølge.

De som oppnår 1. premie som er rød sløyfe, må holde seg ved ringen. Etter den individuelle bedømmelsen skal alle med 1. premie inn i ringen og konkurrere om rangering.

Når klassen er ferdig bedømt, vent med å forlate ringområdet. Det kan være mulig at man skal konkurrere videre om beste hund i sitt kjønn.

Til slutt i rasebedømmelsen kåres BIR, best i rasen, og BIM, best i motsatt kjønn, hvor beste hanne konkurrerer mot beste tispe. Bare hunder med CK eller Cert får konkurrere om BIR, så hvis det f.eks. ikke er noen hannhund i rasen som oppnår CK, vil den beste tispen med CK bli rasevinner. Rasevinneren skal konkurrere videre om tittelen BIG, best i gruppen, som f.eks. er alle rasevinnerne av fuglehunder. Gruppevinneren konkurrerer om Best in Show (BIS).

Når dere er ferdig bedømt, ta med kritikken til sekretariatet. De fleste arrangører skriver diplomer, og ofte er det også premie for CK/CERT og BIR/BIM.

Det kan altså forhåpentligvis bli en svært lang dag på hundeutstilling.

HUSK ALLTID: Når man er inne i ringen, må man ha full konsentrasjon om hunden. La aldri hunden sette eller legge seg i ringen, men sørg for at den er pent oppstilt til enhver tid selv om dommeren ser på en annen hund. Rett som det er ser dommeren på din hund.

Utstyr hunden med følgende effekter på hundeutstilling:

Utstillingsline, som er halsbånd og leiebånd i ett, eller bruk tynn halslenke og et ikke for dominerende leiebånd. Det er lettest å ha kontroll over hunden ved å bruke halslenke.
Vann og litt lettfordøyelig mat.
Teppe/underlag til å ligge på, ev. bur med teppe
Dekken i tilfelle regn.
Stort håndkle eller lignende som bløtes i kaldt vann og legges over hunden tilfelle varmt vær.
Det er lurt å ta med campingstol, mat, drikke og masse tålmodighet.

Lykke til.

Nittedal, 29. april 2010

Vennlig hilsen Birgit

I varmen hjelper kalde, fuktige håndklær, og campingstolen kan brukes av alle som liker å ha det litt behagelig når utstillingsdagen blir lang

Jakttrening

Båndtvang

Den ordinære båndtvangen starter 1. april og oppheves 21. august. Vær imidlertid klar over at det mange steder er lokale båndtvangsbestemmelser. Ofte er det også slik at retten til å gå med løs hund følger jaktretten.

De fleste grunneiere krever sauebevis for at man kan få jakte med hund. Dessuten trengs sauebevis for deltagelse på jaktprøver. Hund/sau-dressuren gjøres med elektrisk halsbånd av autorisert instruktør. Qene er for unge i høst til denne dressuren. Vi har derfor en utfordring når det gjelder å slippe valpene løs. Jeg anbefaler at vi snakker med grunneier i håp om å få slippe valpen under forutsetning av at vi opptrer med den største aktsomhet. Det er heller ikke sannsynlig at så unge hunder har mot til å jage sau. Sauen skal normalt være sanket innen 10. september.

Når det gjelder saue-avvenning, anbefaler jeg følgende: Ikke la valpen få noen som helst kontakt med sau, heller ikke i avskrekkingsøyemed. Hvis dere ser sau i terrenget, ta valpen i bånd og gå en annen vei uten å gjøre noe nummer av at det er sau i nærheten. For å få full effekt av el-dressur til våren er det best at sau er et ikke-fenomen til da. Selv om valpen skulle bli skremt av sau som kommer mot den eller sågar er uvennlig, er ikke det noen garanti for at hunden senere ikke vil forfølge sau. Det blir nemlig en helt annen situasjon som er trusselen for saue-eier og hunde-eier. Det er altså om å gjøre at Qene til våren har mot til å nærme seg sau aktivt slik at de kan el-dresseres. Hvis man treffer med denne dressuren, er muligheten svært stor for at dette blir læring for livet.

Stopp-dressur

Det viktigste dressurmomentet for våre hunder på jakt og jaktprøver er stopp i form av sitt eller dekk. Jeg praktiserer sittdressur fordi jeg mener hunden bør få mulighet til å observere fuglens fluktretning i tilfelle skadeskyting. Nest etter stoppordre er det svært viktig at hunden lar seg kalle inn. I tilfeller hvor man ikke lykkes å trenge gjennom med innkalling, kan man håpe at stoppdressuren er solid slik at man kan hente hunden. Jeg anbefaler å øve sitt flere ganger om dagen i forskjellige situasjoner og på forskjellige avstander. Bruk gjerne kruttlapp-pistol og øv sitt på skudd. På jaktprøve i UK vil det som oftest kunne holde til 1.premie hvis man er rask til å skyte og hunden setter seg i skuddet.

Line og sele

Når vi går i terreng med for oss jaktbart vilt, anbefaler jeg å bruke line på valpene inntil de er dressert i oppflukt. Linen bør være 10-15 m lang, tynn og glatt. Selv en slik type line er litt tung å dra på. Husk å bruke hansker når dere holder i linen, den brenner. Det kan være farlig å feste line i halsbånd når hunden er løs fordi den kan henge seg fast og få rykk i halsen, i verste fall henge seg. Derfor anbefaler jeg å bruke brystsele hvor man fester linen bak på ryggen. Den beste selen er elipseformet med bryst/bukrem og med en rem over nakken slik at selen ikke faller ned. Pass på at brystremmen ikke er for stram, det skal være god plass til å puste. Pass på å ikke bruke sele som hindrer forbensbevegelsene. Hvis man bruker markeringsvest under selen, sitter selen gjerne stabilt selv med slakk brystrem. Husk å skrive telefonnummer på markeringsvesten eller et markeringshalsbånd. Jeg slipper aldri hund med vanlig halsbånd. Hunden kan sette seg fast i halsbåndet med ugunstig resultat.

Kontakt og søk

Våre Bjønroa-hunder er normalt stortgående, til dels svært stortgående. Hunden vil normalt legge på søksformatet etter hvert som den blir eldre og mer selvstendig. En valp eller unghund som holder god kontakt, kan utmerket godt gå enormt stort når den blir eldre og mer bevisst. Jeg anbefaler at man farer veldig stille når man går med valpen. Det er lurt å ikke prate høyt og gå så stille man kan. Man bør ikke påkalle valpen i tide og utide. Hvis valpen til stadighet får oppvartning av at den hører oss godt eller at vi tar kontakt, trenger ikke valpen selv å være aktivt kontaktsøkende. For å få glede av hundene på jakt og prøver trenger vi hunder som holder kontakt, og hvis den lærer seg fra den er valp at den må innom og sjekke oss opp, vil det å opprettholde kontakt ved økende alder, jaktlyst og selvstendighet være lettere å oppnå. Man skal alltid rose hunden når den tar kontakt.

Hunden skal kryssøke, noe den er født til å gjøre. Det er imidlertid lurt å understøtte dette ved å ta et par skritt over til den siden hunden skal gå og også gjerne peke. Hvis hunden lærer seg å reagere på armtegn, kan man senere dirigere retning når hunden er langt unna.

Det er viktig å gå sakte slik at hunden får med seg terrenget på hver side. Hunden skal alltid søke mot vinden. Dette innebærer at hunden må gå langt ut i medvind og krysse tilbake. I medvind må man følgelig gå ekstra sakte. I sidevind skal også søksmønstret være slik at hunden arbeider seg opp mot vinden.

Standen og utredningen

Våre hunder har normalt et sterkt standinstinkt. Det varierer likevel mellom hundene hvor tidlig de begynner å holde standen lenge. Hvis valpen reiser fuglen før dere kommer frem eller støkker fugl og går etter, anbefaler jeg å ikke si noe. Det er først når hunden forutsettes å være dressert at man skal påtale ettergåing. Skynd dere frem til oppfluktsstedet og vent til valpen kommer tilbake. Sett dere ned med valpen på oppfluktsstedet og ta en god pause. Snakk med hunden om hvor moro det er med fugl og om hvor fint dere har det! Når dere avslutter pausen, hold valpen i line og la den utrede. I heldigste fall kan det ligge igjen fugl, og da kan dere hindre ettergåing og rose. Mellom utredning og roting er det en balansegang. Hunden skal utrede nøye, men den må likevel gjøre seg fort ferdig. Hvis man tillater at hunden fordyper seg for mye i lukt på sete, kan man oppleve at hunden blir mer opptatt av spor enn å gå videre for å finne mer fugl. Det hender at hundene søker tilbake til oppfluktsstedet når man går videre. Hent hunden, ta den i bånd og slipp den lengre fremme.

Hvis hunden har stand og så begynner å gå frem, IKKE korriger den. Hunden skal være rolig i oppflukt, men den skal også følge på fuglen når den løper unna. Bevegelse i forbindelse med stand kan også dreie seg om at hunden justerer seg for å få fuglen rett på nesen og sørge for at den trykker, hvilket faktisk er en fuglehunds oppgave. Når hunden beveger seg, har vi ikke mulighet for å vite hvorfor, så STOL PÅ HUNDEN!!!

Valpen og senere de voksne hundene, vil komme til å gjøre noen feil, men av erfaring blir den klok. Det er først når fuglen går på vingene at den dresserte hunden skal være i ro. Det er viktig å ha en hund som tør å følge på fugl og spikre, ellers vil vi kunne miste mang en oppfluktssjanse.

Hvis valpen tar stand og man får kontroll over situasjonen, skal valpen bli sittende en stund etter oppflukten og roses. Så lar man valpen utrede i line for å ha kontroll hvis det ligger igjen fugl. Når oppfluktstedet er ferdig utredet, legges det inn en hyggelig liten hvil.

Valpen skal ha en pause etter enhver kontakt med fugl.

Reising
Det komplette fuglearbeidet inneholder også reising. Hundene vil normalt være mer enn reisingsvillige nok. Balansen mellom å la hunden reise for så å sette seg når fuglen går er hårfin, og den store utfordringen i fuglehunddressuren. Det kan være lurt å ikke la hunden reise bestandig, men selv reise fuglen av og til. Dette vil kunne roe ned hunden. Hvis man er to, er dette enkelt ved at den ene holder i linen og den andre går frem. Hvis man er alene, kan man binde hunden.

På jakt før hunden er fullstendig dressert, kan det i alle fall være fornuftig å være to slik at den som skal skyte kan posisjonere seg foran hunden. Da unngår man at hunden får for stor smell rett over ørene, og man kan bedre dempe hunden hvis man feller fugl.

Apport og ettersøk
Det er fornuftig å ikke la hunden apportere bestandig. Hunden kan bli veldig heit av det. Likevel må man selvfølgelig slippe på hunden i ettersøksøyemed. Jeg anbefaler at man i et slikt tilfelle ikke bruker apportkommando, siden man ikke er sikker på om hunden kan klare å finne fuglen. Dessuten kan fuglen være levende, og da skal hunden ta stand.

Hvis hunden tar fugl under reisingen, blir det en apportøvelse. Si apport og løp eventuelt bakover for å få hunden til å komme med fuglen. Det er ikke opplagt at den har lyst til det når den endelig har fanget sitt bytte. Hvis fuglen ikke greier å fly opp, er det hundens plikt å fange den og levere til sin herre/dame og mester. Fuglen kan ligge slik til at vi ikke får tak i den, og hunden er den eneste som kan sørge for at fuglen ikke skal lide unødig. Kloke hunder lærer seg å klemme luften ut av fuglen slik at den dør fort uten at kjøttet blir ødelagt.

Hvis hunden ikke finner fuglen med det samme, ta en pause og send ut hunden igjen.Hvis det fremdeles ikke lykkes å finne fuglen, gå tilbake til dette stedet og prøv noe senere. Skadet fugl kan ofte bevege seg langt. Man kan også finne fuglen dagen etter, levende eller død.

Det er alltid vår plikt å gjøre alt vi kan for å finne og avlive skadet vilt.

Skuddet
Jeg kjenner ikke til noe tilfelle av at Bjønroahunder er skuddredde. Likevel skal man bruke fornuft når man eksponerer hundene for skudd de første gangene på jakt. Det verste for hunden er å få skudd rett over hodet og ørene. Det er umiddelbart foran geværmunningen trykket og lyden er størst. Hvis man posisjonerer seg foran hunden når man skyter, er det aller best.Alternativt kan man gå ut til siden, men man må selvfølgelig bare skyte til samme side vekk fra hunden.
HUSK: En levende fugl kan man ha glede av om igjen, den blir så fryktelig død når man skyter den!

Jeg har vanligvis eksponert hundene for skudd første gang når de har fullt fokus på fuglen, enten med startrevolver på trening eller med gevær på jakt. Skuddet blir da en del av den store opplevelsen.Det skader likevel ikke å trene med kruttlapp-pistol på forhånd, de første gangene på avstand når hunden er opptatt med noe positivt. Senere kan man gjenta øvelsen med startrevolver. Jeg opplever dog at 9mm startrevolver, som brukes på jaktprøver, smeller verre enn et hagleskudd. Jeg synes dette er så vondt for egne ører at jeg bruker 6mm startrevolver når jeg trener. Det er smellet som er viktig, ikke kraftigheten. Husk i alle fall å holde revolveren høyt opp i lufta og på så lang avstand til hund og andre mennesker som mulig.
Å oppsøke skytebaner for at valpene skal venne seg til skudd, er ikke tilrådelig.

Fløyte
Jeg bruker fløyte i terrenget fordi hundene opererer på store avstander og fløytelyden bærer lengre enn stemme. Det er fornuftig å ha fløyte av horn eller plast. Metall er ugreit om vinteren. Det er en smakssak om man vil bruke trill eller pip eller en kombinasjon. Jeg bruker pip fordi trill er for voldsomt for ørene mine. Jeg bruker kort tone på innkalling og lang tone på sitt. Man må begynne å trene stopp på fløyte i bånd og så øke avstanden. Som ved innkalling ellers, begynn med fløyteinnkalling når hunden er på vei inn.

Utstyr og fóring
Når man skal på trening eller jakt, sørg alltid for å ha med vann, varmedekken og lettfordøyelig mat. Hunden er en høytytende idrettsutøver og må ivaretas deretter.
Det vil ofte være vann i terrenget, men man kan komme i situasjoner hvor vann er gunstig eller påkrevet. Drikkeflaske er lurt. Det er høyst fornuftig å ta mange pauser, både for hvilens skyld og for at hunden skal få hvile hodet. Husk at hundene med stor jaktlyst kan holde koken langt utover det som er fornuftig for deres alder og utvikling.

Alle er velkomne til å ta kontakt med meg hvis dere har behov for å drøfte noe. Jeg er selvfølgelig spent på Qenes fremgang.

Lykke til i høst!

Nittedal 16. august 2009
Vennlig hilsen
Birgit

Bjønroas Qvikki

Til toppen